Kollektivt kunnskapsprosjekt – hvor godt fungerer det?

Wikipedia.org har vokst til å bli en verdens mest brukte internettsider. Hver dag er det et titalls millioner mennesker innom nettstedet Og populæriteten bare øker.

Hva er det som gjør at så mange personer benytter seg av dette oppslagsverket? Hvordan skiller det seg ut fra andre nettbaserte oppslagsverk? Og hvorfor i all verden er enkeltpersoner villige til å legge ned så mange frivillige arbeidstimer i prosjektet? Wikipedia består av hawaiiske ”wiki”, som vi kan oversette til rask, og endelsen ”pedia”, som vi kjenner fra begrepet Encyclopedia. Wiki har blitt en felles betegnelse på nettsider som gir hvilken som helst bruker muligheten til å legge til, redigere eller slette materiale som ligger ute. Logisk nok, så blir da wikipedia et oppslagsverk som hvem som helst kan bidra til og jobbe med.  Og akkurat i dette er det at alle Wikipedias sterke og svake sider ligger.  At hvem som helst kan legge til artikler, gjør at antallet stoff øker i et vanvittig tempo. Dersom det skjer en plutselig sensasjon, kan du nesten helt sikkert regne med at personene eller hendelsene vil bli omtalt på siden kort tid etterpå. I forhold til vanlige typer oppslagsverk, har Wikipedia både mer stoffmengde og en langt raskere oppdateringsevne. Selvsagt må en regne med at artikler skrevet av amatører, er amatørmessig skrevet. Men likevel er mye av materialet feilfritt og ikke minst korrekt og nøye detaljert. Forsøk gjort viser også at Wikipedia ligger langt foran når det gjelder kunnskap på tekniske områder, et felt som kjennetegnes ved rask progresjon og utvikling. Faktumet at så mange mennesker er innom sidene og bidrar med kunnskap, gjør at feil blir fort oppdaget og rettet opp. Når det kommer til svakheter ved fenomenet, ligger det selvsagt i feilinformasjon, både ”uskyldig uvitenhet” og bevisst ramponering. Det har vist seg at spesielle områder er særlig utsatt, lov og stridsspørsmål for eksempel. Videre er særlig religion, politikk og personer med høye posisjoner eller sterke meninger, emner som er hardt utsatt for vandalisme. Men som nevnt tidligere, blir feil og mangler raskt rettet opp rett og slett på grunn av måten Wikipedia fungerer på. Og jo verre eller grovere en feil er, jo raskere kan man regne med at den blir rettet opp.  

Verre er det med forhold hvor det ikke hersker en enighet om hva som kan regnes som korrekt eller sant. Saker som diskuteres i det generelle samfunn. Wikipedias svar på dette problemet er enkelt: ett rødt varsel ved artikkelen som forteller at “nøytraliteten i artikkelen er oppe for diskusjon”.   Hvorvidt Wikipedia er pålitelig, er annet diskusjonsmoment. I en artikkel nylig publisert i Ny Tid, argumenterer, Thomas Hylland Eriksen, prof i sosialantropologi ved UiO, for de positive sidene ved fenomenet sammenlignet med oppslagsverk av den mer tradisjonelle typen. Han sier allerede innledningsvis at det ikke er noen grunn til å ha blandede følelser for Wikipedia, og at systemet kan ses på som en levende organisme som korrigerer seg selv. En knapp måned senere kommer en av hans kolleger, Trond Berg Eriksen, med annen helt annerledes uttalelse til nettavisen.no. Sammenhengen var i forbindelse med en artikkel på Wikipedia som feilmessig hevdet at gitaristen i Kiss hadde tatt selvmord. Han selv godtar ikke og slår hardt ned på studenters bruk av Wikipedia som kilde. ”Når man studerer på universitetsnivå, bør man holde seg til informasjon som er dobbeltsjekket” Kanksje ligger nøkkelen til Wikipedia nettopp her, å være bevisst på hvilken type stoff som er utsatt for ruinering…

Kilder: Sunstein, Cass “Infotopia” 2006, og linkede nettsider

Bildet hentet fra flickr.com, fotograf Beau Woods

Buddhismen i hverdagen

Buddhistforbundet i Norge